Kulturpolitikk for en krisetid

Hvem er vi når krisen kommer? Dette er temaet for Ingmar Bergmans film Skammen fra 1968. Den har fått ny aktualitet i disse dager med regjeringens beslutning om å inkludere kulturen i beredskapsplanene.

 I Skammen møter vi Jan og Eva, et musikerpar, som har søkt tilflukt på en øde øy for å unnslippe krigen som herjer på fastlandet. De er ikke opptatt av politikk. Når krigen til slutt innhenter dem, er de helt uforberedt på krigens grufulle logikk, som bryter ned alt som er sivilisert.

Utfallet av en krig avgjøres ikke bare av våpen alene, det kreves også særlige menneske-lige ressurser. De som skal forsvare landet vårt, må være villige til å slåss for frihet og for demokratiske verdier. Men hva er egentlig frihet? Og hvordan kan man forberede seg mentalt på noe vi ennå ikke selv har erfart? Hvordan er det for eksempel å leve i et samfunn uten ytringsfrihet?

Her kan man lytte til forfattere som Herta Müller (f. 1953), som vokste opp i et av Romanias tyskspråklige minoritetsområder, under Ceausescus terrorregime. Alt hun skrev, måtte godkjennes av sensuren. Et av de ordene som ble systematisk fjernet var ordet «koffer», «koffert». Kofferten var ofte med i fortellinger om å reise. Dette var myndighetenes domene, de ville forhindre at folk begynte å følge sine egne drømmer.

Redselen dominerte alt i Herta Müllers liv, hun var redd for etterretningstjenesten, for å forsvinne sporløst, eller å miste forstanden. Hun utviklet derfor en dyp mistro til språket. Det som sies om omgivelsene er filtrert gjennom andres øyne, det fremmede blikket gjør alt usikkert og tvetydig, Man kan ikke stole på noe. De som studerer hennes forfatterskap kan derfor lære mye om hvordan mangel på ytringsfrihet kan skade et menneske. Men det kan også gi oss innsikt i språklige strategier med et frigjørende potensial.

Dette skriver Sissel Lægreid om i boka Diktning og diktaturtur (2012).  Når tingene mistet sin fortrolighet, kan man begynne å lete etter et annet språk, For Herta Müller resulterte dette i en ny poetikk, som gav henne Nobelprisen i litteratur i 2009.