Jord, luft, ild og vann

21.10.2021

Nikolai Astrup: Rabarbra på Sandalstrand, etter 1925. Olje på lerret. Lise M. Stolt-Nielsens samling. Foto: Dag Fosse / KODE

Nikolai Astrup (1880-1928) har fått sitt internasjonale gjennombrudd, nesten 100 år etter sin død. Den nye Astrup-utstillingen på KODE 1 i Bergen bringer inn aktualitet og et nytt blikk på kunstneren.

Nikolai Astrup. Rå natur.
Kode 1, Bergen
Utstillingen er et samarbeid mellom Clark Art Institute i Williamstown, USA og KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen, Prins Eugens Waldemarsudde i Stockholm og Sparebankstiftelsen DNB.  Sistenevnte eier den store Nikolai Astrup-samlingen som er deponert på KODE.
Kurator: Mary Ann Stevens

Utstillingen er kuratert av den britiske kunsthistorikeren Mary Ann Stevens og kommer rett fra USA der den var en formidabel suksess. Publikum strømmet til, kritikerne var begeistret. Astrup er en kunstner man må regne med. Men hvorfor? Utstillingens tittel gir oss et hint: Nikolai Astrup. Rå natur.

Nikolai Astrup: Vår i Jølster. Etter 1925, olje på lerret. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Foto: Dag Fosse / KODE.

Astrup som klimakunstner

Hva er kuratorens favorittbilde på utstillingen? «Vår i Jølster», svarer Stevens, når jeg spør. Betrakterens blikk trekkes umiddelbart mot den slanke, hvite stammen av et bjørketre og et bed med rabarbraplanter i midten. Blomstrende frukttrær, fugler og fjell med lite snø forteller oss at våren er i emning. Det som skjer i naturen er hovedsaken. Først i etterkant får vi øye på sivilisasjonens spor; naustene og stien som snor seg oppover en bratt bakke mot noen hus i bakgrunnen.

Vår i Jølster er ett av flere hittil ukjente verk på utstillingen. I faktaboksene på veggen er det også mye ny informasjon. Det kan dreie seg om om poding og planting av epletrær, om foredling av plantearter, om værforhold, om gjenbruk av materialer, etc. Dette gjør noe med betrakteren. Tidligere hadde man fokus på kulturen, og forankret tolkningene i en stedsspesifikk og nasjonal identitet. Naturen var besjelet, seljetreet var et troll med grener til armer. I utstillingen Rå natur er det en selje. Og jonsokbålet er ikke en vill og hedensk guddom, men en flamme.

Kort sagt: Klimakrisen har gitt Astrup en ny aktualitet. Han respekterer naturen og lever enkelt og bærekraftig. I bildene viser han frem naturens grunnleggende bestanddeler: jord, luft, ild og vann.

Nikolai Astrup: Kollen, 1905-06, olje på lerret. KODE Kunstmuseer og komponisthjem i Bergen. Foto: Dag Fosse / KODE.

Kunstneriske innovasjoner

Utstillingen følger også en annen rød tråd: Astrup som kunstnerisk innovatør. Det er ingen tilfeldighet at paletten hans er stilt ut. Han prøvde ut ulike fremstillingsformer ved å forenkle og forvrenge persepsjonens former. I maleriet fra Sandalstrand er f.eks. rabarbraplanten unaturlig stor i forhold til bygningene lenger bak. Og i verket Kollen er både det nære og fjerne like glassklart. Fjellet ligger som en stor og ruvende form i bildets overflate. Han avstår bevisst fra å bruke luftperspektivet, hvor objektene blir gradvis mer diffuse og skaper luft og rom. Slike estetiske strategier delte Astrup med Cézanne og andre modernister.

Nikolai Astrup: Revebjeller, 1925, fargetresnitt med håndkolorering. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo. Foto: Dag Fosse / KODE.

En kunstner for vår tid

På utstillingen i KODE 1 er man særlig opptatt av Astrups nyskapende virksomhet som grafiker, ikke minst innen tresnittet. Han eksperimenterte med forskjellige treslag, papirtyper og tørkemetoder. Til Revebjeller brukte han tre måneder på ett trykk. Fargene er overraskende friske. Man trenger i det hele tatt ikke å tørke støvet av Astrups kunst. Verkene hans er så rike. De tåler nye perspektiver, uten at vi dermed trenger å forkaste de gamle.