KI (kunstig intelligens) er i vinden som aldri før. Vi står foran en teknologisk revolusjon som kan gi oss en helt ny verden. Slik beskriver sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, fremtiden i TV-programmet Debatten den 19. mars i år. Han ser for seg et samfunn der pengene strømmer inn, produktiviteten øker kraftig, og den kjedelige, rutinemessige delen av arbeidet er borte. Nå kan man arbeide med det man elsker aller mest, og dessuten dyrke fritiden og hyttelivet. Hvem ville ikke si ja til det? Det finnes alltid noen som er mot fremskrittet, sier Tangen, og viser til dem om var motstandere av toget i England i sin tid.
Den nasjonale investeringsplattformen, som ble lansert før helgen, er helt i Nicolai Tangens ånd. På pressekonferansen snakket han med stolthet om at KI er gitt en «selvstendig» rolle i arbeidet med å finne de selskapene som gir best avkastning i det globale finansmarkedet.
Det er noe foruroligende ved denne måten å tale på. Bruken av ord som «selvstendig» minner om levende mennesker, som har en bevissthet og både kan tenke og resonnere. KI derimot har hverken kropp eller hjerne. Det er en maskin. Men den kan snakke, gjennom en «chatbot», og en innebygget språkmodell.
KI-forskeren Inga Strümke forteller i Tv-programmet «KI. På liv og død.», (NRK TV 2024) om hva som kjennetegner denne språk-forståelsen. Man lærte hvordan språket er bygget opp ved å analysere tekster og bruken av milliarder av ord. Hvis man spør chatboten om hvilket ord som mest sannsynlig vil dukke opp når man sier «Jeg fryser. Jeg vil ha en …» er svaret en jakke, eller en varmeovn, definitivt ikke en blomst.
Samtidig skjedde det en utvikling innen programmering og hardware til datamaskiner, som gjorde KI i stand til å lære seg metoder for å løse problemer som tidligere hadde krevd menneskelig intelligens. KI kan bl.a. foreta millioner og milliarder beregninger i sekundet.
Hvor langt har man kommet? Spørsmålet går til Yann Lecun, Metas forskningssjef, som er en av gründerne innen forskningen på feltet. Han svarer: Dagens digitale verktøy har en fantastisk språklig kompetanse, men de forstår ikke verden. De kan hverken planlegge eller reflektere over det ser og heller ikke skape noe nytt. I den forstand er katten din mer intelligent. En intelligens på nivå med vår egen er ikke like om hjørnet. Det vil ta år å utvikle noe slikt, og særlig dersom man vil ha roboter som ikke bare er konstruert for spesifikke oppgaver, men som har en generell intelligens. Dagens digitale hjelpere baserer seg utelukkende på lesning av tekster, og språket er fattig på informasjon om hvordan vi sanser og opplever virkeligheten.
László Krasznahorkai har nettopp skrevet romanen Den ungarske nasjonens sikkerhet. Den demonstrerer til fulle hva god litteratur kan være. Man kan kjenne forfatteren igjen på stilen, særlig de uendelig lange setningene, som vokser seg stadig lengre, mens tonen forandrer seg underveis. Vil denne måten skrive på fortsatt være mulig. dersom ingen ser verdien av å skape sine egne ord? Når man skal selge en ting på Finn.no, blir man tilbudt en KI-generert «hjelp-er» som insisterer på å «forbedre» språket ditt. Enn så lenge er det mulig å velge det bort, men snart vil kanskje KI være den eneste litterære autoriteten som skoler og myndigheter anerkjenner.