Meyer var med i ledergruppen for den regjeringsinitierte Makt- og demokratiutredningen (1998-2003). Hun var den eneste humanisten i gruppen, som skulle kartlegge de reelle maktforholdene i det norske samfunnet og de endrede vilkårene for demokrati. Maktforskningen hadde tradisjonelt sett vært et samfunnsvitenskapelig forskningsfelt,  dominert av teorier om formålsrasjonalitet. Sosiale fenomener forklares her med utgangspunkt i aktører som antas å handle ut fra bevisste mål – middel kalkyler. Meyer brakte alternative perspektiver fra humaniora inn i studiet av makt- og demokrati. Ved å introdusere sosiale fenomener som normalitetsmakt, identitetsmakt, varenes makt, kunnskapsmakt, språk og symbolmakt og avmakt bidro hun til en betydelig utvidelse av forskningsfeltet. Meyer gjorde også makt- og demokrati til et tema for kulturfeltet, bl.a. gjennom utstillingen Midlertidige utopier på Museet for samtidskunst, forestillingen Makten går til scenen på Nationaltheatret og Maktens pris, et arrangement på Litteraturfestivalen på Lillehammer.

Bøker

1999. Øyvind Østerud, Fredrik Engelstad, Siri Meyer, Per Selle, Hege Skjeie: Mot en ny maktutredning.
1999. Siri Meyer og Thorvald Sirnes (red.): Normalitetsmakt i Norge.
2000. Siri Meyer (red.): Avmakt. Skjebne, frigjøring eller maktbase?
2001. Erling Dokk Holm og Siri Meyer (red.): Varene tar makten.
2001. Siri Meyer (red.): Makt og umoral.
2002. Siri Meyer og Sissel Myklebust (red.): Kunnskapsmakt.
2002. Randi Gressgård og Siri Meyer (red.): Fanden går i kloster. 11 tekster om det andre.
2003. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.): Maktens tekster.
2003. Siri Meyer: Imperiet kaller. Et essay om maktens anatomi.
2004: Svein Bjørkås og Siri Meyer (red.): Risikosoner. Kunst, makt og politikk.