BERØRINGENS KUNST

på kunstavisen.no 27.05.2021

Elisabeth Haarr: Strid, 2015, farget ull og silke, silketråd. © Elisabeth Haarr / BONO 2021 Foto: Elisabeth Romberg.

Elisabeth Haarr: Festspillutstillingen 2021
Bergen Kunsthall

Elisabeth Haarr (f. 1945) utmerket seg i sin tid ved å gjøre kvinners arbeid med tekstiler til kunst. Vel verdt en feiring, tenkte jeg på vei mot årets Festspillutstilling. Der ble jeg overrasket.

Elisabeth Haarr: The Eagle Tries Again, 1982, billedvev, farget nylon, plast, polyester © Elisabeth Haarr / BONO 2021 Foto: Thor Brødreskift.

Maktkritikk

En ørn er det første vi ser når vi kommer inn. Den er farlig vakker, der den svever i et oransje rom. Ørnen er et symbol på politisk makt og maskulin dominans. Men her er den svart som døden og tappet for krefter. Verket peker på et sentralt trekk ved Haarrs kunstnerskap: det maktkritiske blikket. Men utstillingen vil vise frem flere dimensjoner.

På 1970- og 80-tallet arbeidet Haarr med billedvev som ble hengt på veggen som om de var malerier. Flere eies i dag av Nasjonalmuseet og kan sees i utstillingen. Ørnen fra 1982 flyter fritt fra taket og viser fremover. Den «nye» Haarr lager tredimensjonale volumer av tekstilt materiale som installasjoner i rommet. Hvis de da ikke blafrer i vinden, som den røde fanen i Strid. Det er kommet liv og bevegelse inn i de gamle tekstile mediene, og dette sender også betrakteren ut på vandring. De nye teppene skal f.eks. sees på begge sider, baksiden betyr like mye som forsiden.

Flyktningeteppe. Besvergelse, 2020, dynetrekk, avispapir, plast, diverse materialer. © Elisabeth Haarr / BONO 2021 Foto: Eline Mugaas.

Flyktningetepper

Fem «flyktningetepper» er et markant innslag på utstillingen. De kalles også for dyner, noe som henspiller på behovet for varme og beskyttelse i en flyktningeleir. Alle slags materialer er tatt i bruk; avisutklipp, stoffremser av løst floss som vi kjenner fra gamle norske ryer, industrielle produkter som plast, fargede tekstilremser som minner om urfolk og førmoderne sivilisasjoner, etc. Teppene er felles om en systematisk orden kombinert med noe viltvoksende og organisk. Men titlene er forskjellige, og de forteller hver sin historie. Jeg tenkte på Moria refererer f.eks. til båtflyktningenes skjebne og Moria-leiren på den greske øya Lesbos.

Besvergelse består komposisjonen av speilblank folie ordnet i parallelle rader. Den tynne aluminiumen ble utviklet av NASA på 1980-tallet med tanke på romfart. Folien reflekterer kroppsvarmen og er vind- og vanntett. Den andre siden av teppet er nesten helt dekket av et vevet ullteppe fra Vestlandet. Å følge teppenes former og design er som å reise mellom ulike tidsepoker og steder på kloden.

Elisabeth Haarr: En vakker dag, 2014, plastikk, akryl, bomullstråd. © Elisabeth Haarr / BONO 2021 Foto: Eline Mugaas.

Tekstile kropper

En vakker dag heter en himmelblå kjole som vaier i vinden. Den representerer det figurative ytterpunktet i rekken av tekstile volumer knyttet til kvinners liv og kropper. Andre er mer abstrakte, som de hvite søylene med vage fornemmelser av noe menneskelig. Noen har vært nedgravd i jorda, sammen med aske, kaffe og te. Batavia er impregnert med tre og jord. Disse verkene har en sterk eksistensiell kraft og vitner om forfall og overlevelse. Haarr trenger ikke mer enn et tøystykke for at vi skal føle oss berørt.

Haarr har kjempet mange kamper; mot EEC, mot amerikansk militærmakt og hvitt herredømme i Rhodesia, mot patriarkatet og borgerskapet. Nå er knyttneven og ideologiene borte. Vi kan se noe annet. Årets festspillutstiller er en mester i berøringens kunst.